Spørsmål/svar

Kan media få være med Gjertrudvennene i en gravferd? – Nei, vi føler det bryter med vårt ønske om å være diskret til stede med all oppmerksomhet rettet mot den avdøde. Se eget menypunkt om media.

Koster det noe å være en Gjertrudvenn? – Nei.

Hvordan kan jeg bli  en Gjertrudvenn? – Personlig  “medlemskap” registreres (gratis) ved å følge oss på Facebook (trykke ‘liker’). Er man ikke på Facebook, kan man gi beskjed per e-post og bli registrert på tilleggsmedlemslisten på bloggen).

Hva forplikter jeg meg til ved å være med i Gjertrudvennene? – Ingenting, du deltar kun i den grad du har anledning.

Er det forskjell på å være passiv Facebook-Gjertrudvenn og aktiv i en lokalgruppe? – Ja. Det er bare når du er med i en lokal GV-gruppe at du arbeider aktivt. På FB viser du bare din støtte. Men vi kaller det å være Gjertrudvenn når du har trykket ‘liker’.

Får jeg dekket eventuelle utgifter jeg får? – Nei, men ingen pålegger deg heller utgifter. Ev. reiseutgifter må du imidlertid selv betale.

Hvordan får jeg kontakt med andre på mitt hjemsted som kan være med i en lokalgruppe? – Snakk med venner, bruk sosiale medier

Kan jeg selv være kontaktperson/ansvarlig for en lokalgruppe? – Ja, den som er den første som melder seg på sitt hjemsted, blir foreløpig kontaktperson – hvis man vil –, enten man er alene om det eller samler flere andre i en gruppe. Blir en gruppe med flere deltakere etablert, kan dere siden finne ut om en annen skal være kontaktperson. Én gang i året bør lokalgruppen vurdere hvem som skal være kontaktperson og evaluere arbeidet.

Hva er forskjellen på en kontaktperson og et medlem i lokalgruppen?  – Dette er to ulike ting. En som ønsker å bli kontaktperson, melder seg aktivt direkte til vår e-postadresse og oppgir navn, adresse, e-postadresse og telefonnummer, og blir dermed en person det offentlige (prest eller andre) kan kontakte. En kontaktperson blir en offentlig frontfigur. Et medlem i lokalgruppen bidrar lokalt, kan delta i det stille og behøver ikke “registreres” hos GV Norge.

Hva er forskjellen på en lokal Gjertrudvenn og en Gjertrudvenn på Facebook?–Enhver som vil bidra (dvs. alle som sympatiserer med vårt arbeid), defineres  –  ved å trykke ‘liker’ på Facebook-siden – som Gjertrudvenner. Man er da passiv Gjertrudvenn. Deltar du i en lokal gruppe på ditt hjemsted, er du også Gjertrudvenn, selvsagt, men arbeider aktivt.

Får jeg beskjed fra GV om at jeg bør gå i en spesiell gravferd? – Nei, det er kun den lokale gruppen på ditt hjemsted som har/får/skaffer seg  informasjon om dette og da ev. direkte fra prest/byrå eller andre. Eller man kan oppdage en annonse selv. Den lokale gruppen organiserer selv om en eller flere skal delta i en seremoni.

Man sier ‘kommunal begravelse’/’kommunal gravferd’ Men det er jo bisettelser, stort sett? – Ja de aller fleste er bisettelser. ‘Kommunal begravelse’ er et begrep som inkluderer både begravelser og bisettelser. Vi bruker helst ordet «gravferd».

Hvordan får man greie på at det er en kommunal gravferd? – Kanskje blir man kontaktet av en prest eller andre. Man kan også følge med på dødsannonsene i lokalavisen og anta at det er få eller ingen til å følge dersom det i annonsen kun står ” Venner” (uten flere navn) eller tilsvarende.  Man får ikke beskjed av GV Norge.

Styrer GV Norge driften av de lokale gruppene? – Nei. Vi gir bare visse retningslinjer på nettsiden/blogg osv, men lokalgruppen arbeider helt selvstendig og rapporterer ikke til styret.

Men da har ikke styret i GV Norge noen kontroll med arbeidet i lokalgruppene? – Nei, det har vi ikke. Vi holder litt e-postkontakt med kontaktene i lokalgruppene, men vi stoler fullt og helt på at alle er seg sitt ansvar bevisst og driver et etisk godt arbeid på sitt sted. Tillit er stikkordet.

Hvordan bør jeg oppføre meg i en gravferd? – Vær en normal deltaker og venn/Gjertrudvenn. Vær meget diskret, taktfull og tilbakeholden. Dukker det opp andre i kapellet, bør du velge en tilbaketrukket plass. Din deltakelse må aldri oppleves påtrengende.

Bør jeg la være å delta dersom det dukker opp andre til seremonien? – Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle av den enkelte Gjertrudvenn. Normalt vil det jo også være noen få andre som følger. Man må legge stor vekt på å ikke virke påtrengende eller invaderende hvis det er andre til stede. Vis uansett betydelig diskresjon og vær tilbakeholden.

Er det nødvendig at jeg også er der hvis det dukker opp andre i kapellet? – Det må du selv føle på, men normalt vil det uansett i de aller fleste tilfeller føles godt for de andre tilstedeværende at det også er andre der. Men dette kan oppleves ulikt av ev. følgere som er nære til den avdøde. Av og til kan man vurdere det slik at man trekker seg tilbake og ikke går inn i kapellet – hvis det for eks. er mange andre til stede. Skulle det være andre der som gir uttrykk for at ens tilstedeværelse ikke er ønsket, trekker man seg selvsagt diskret tilbake.

Skal jeg kontakte presten eller andre i kapellet før eller etter seremonien? – Nei. Du er der for å følge den avdøde til den siste hvile, som en venn som følger. Med dette mener vi at man er der som en representant for samfunnet. Dersom andre tar kontakt med deg og spør hvem du er, er det naturlig å presentere seg; fortelle at man representerer Gjertrudvennene.

Hva hvis andre som er til stede, misliker at jeg som Gjertrudvenn er der? – Dette vil sjelden skje. Men vi Gjertrudvenner må være profesjonelle, voksne mennesker uansett hvordan vi blir møtt av andre som følger, prest eller byrå. Vi trekker oss selvsagt diskret ut uten noen form for diskusjon dersom noen skulle gi uttrykk for noe slikt.

Hva sier man om prest eller andre spør hvorfor en er der?– Man kan si for eks. “Jeg er til stede som en representant for Gjertrudvennene i og med at dette er en kommunal begravelse”.

Synes noen det er rart at vi oppsøker en fremmeds begravelse? –  Det kan godt være at 1 av 1000 synes det. Vi opplever imidlertid ikke dette som underlig. Vi er der for å følge den avdøde. Kanskje vet ikke den døde dette (hva vet vel vi?), men det gir en viktig opplevelse av medmenneskelighet og verdighet at noen fra samfunnet følger den avdøde.

Bør jeg finne ut om eventuelle andre tilstedeværende er pårørende eller bekjente? – Nei. Vi er der for å følge den avdøde.Føler du at det er vesentlig å finne ut dette for å bestemme om du skal være med eller ikke, så kan representanten for begravelsesbyrået være rette person å spørre. Vi tilrår ikke å aktivt henvende seg til andre som følger, bare hvis de tar kontakt med deg.

Kan det hende at det finnes en pårørende til stede når det er en kommunal gravferd? – Ja, det kan skje, for de kan ha latt være å påta seg ansvaret for gravferden pga interne forhold eller ikke vært i stand til å ta på seg ansvaret. Men så har de allikevel ønsket å være til stede. Man bør uansett selvsagt ikke bry seg/spørre pårørende om årsaker/familiære forhold osv.

Burde ikke heller GV bry seg om folk som ennå lever og gjøre noe for de ensomme? – Vi kjenner jo ikke til de som får kommunal gravferd på forhånd (mens de lever). Da er de ukjente for oss. Så det er uansett en umulighet å gjøre noe for dem da. Når det gjelder ensomhet generelt, så skulle vi gjerne gjort noe for alle, men vi kan ikke makte alt. Vi har valgt vår hovedoppgave fordi vi opplever dette som svært viktig og fordi det ikke har vært andre som har konsentrert seg om nettopp dette feltet. Heldigvis er det svært mange, både på statlig -, kommunalt – og organisasjonsnivå som arbeider for å hjelpe ensomme mennesker, og som gjør en strålende jobb.

Er det ikke rart å høre om et fremmed menneskes liv i en gravferd? – Nei, rart er det ikke. Det er ofte både godt og interessant. At vi, som en representant for samfunnet, sitter der, bryr oss, lytter og bidrar med vår oppmerksomhet og tid, synes vi er meningsfullt.

Men er det ikke trist? Er Gjertrudvenner tungsindige mennesker som tenker mye på døden? – Jo det er oftest mye trist med en begravelse. Og det er kanskje noen ganger spesielt leit med en kommunal gravferd, der det er få eller ingen til å følge. Selvsagt kan en seremoni være ytterst tankevekkende og trist, men vi ser også veldig lyst på dette med at vi Gjertrudvenner faktisk kan være der og bidra litt. Nei, vår erfaring er slett ikke at Gjertrudvenner er dystre individer. Derimot er det ofte vanlige mennesker med et genuint ønske om å bidra. Det er ikke slik at vi går i gravferder for å slå ihjel tiden. Vi gjør det som en viktig samfunnsoppgave. Oftest er en kommunal begravelse en god og estetisk opplevelse, fordi prest og byrå gjør en solid innsats med rammen rundt og innholdet i seremonien.

Hvem er de aktive Gjertrudvennene? – Det er alle slags folk; medmennesker som vil bry seg og som ikke har nok bare med sitt. Det kan være folk med høyst ulik jobbakgrunn og av svært ulik type.

Bør jeg være ute i god tid før seremonien starter?– Det er tradisjonelt sett riktig å ta plass i kapellet i god tid før seremonien starter, men i våre tilfeller kan det være best å la eventuelle andre som følger først finne sine plasser.

Bør jeg komme tidlig og informere byrået eller presten om hvem jeg er?– Nei, bare hvis de henvender seg til deg. Man er ikke der for å eksponere seg selv eller egen deltakelse. Ikke legg opp til å bli snakket til. Sett deg langt bak, og ikke oppta noe plass. Diskfresjon.

Kan jeg komme i dagligklær? – Det aller viktigste er nok at man er til stede, men vi synes det er fint om man hedrer avdøde ved å ha på seg litt pene klær, omtrent som man ville gjort om det var noen som stod en nær.

Bør jeg ha med en blomst? – Vi anbefaler ikke å ha med noe. Vi ønsker kun å være diskret til stede, ikke få oppmerksomhet ved å legge på en blomst.

Finnes det litteratur jeg bør lese? – Ja vi anbefaler å lese Kristopher Schaus bok fra 2009, “På vegne av venner”. Den er i salg og er på biblioteket

Hvem bør jeg informere når jeg har etablert en lokal gruppe? – Du/dere må selv vurdere dette. Kanskje prest, menighetskontor, helsevesen.

Skal jeg informere lokalavis om at det finnes en lokal resursgruppe? – Det må du/dere selv vurdere og bestemme. Vi Gjertrudvenner har ikke noe behov for å eksponere oss i avisen, men det er jo bra at offentligheten bryr seg om selve temaet.  At vi skaper oppmerksomhet rundt de kommunale gravferdene og bidrar til åpenhet om døden og gravferder, er en god ting.

Skal jeg som kontaktperson eller medlem rapportere noe sted når jeg har deltatt i en seremoni? – Det kan være naturlig og godt og snakke om deltakelsen og opplevelsen sammen med andre i den lokale gruppen. Men du behøver ikke sende informasjon til styret i Gjertrudvennene Norge. All lokal aktivitet foregår internt og selvstendig i den lokale Gjertrudvennene-gruppen. Ev. tvister må løses internt i den lokale gruppen.

Jeg lurer på så mye. Kan jeg ringe dere eller skrive? – Du er hjertelig velkommen til å kontakte oss på e-post med alle dine spørsmål (gjertrudvennene@hotmail.no). Vi i styret i GV Norge forsøker gjøre arbeidet med GV midt mellom jobber og mange andre oppgaver. Av kapasitetshensyn bruker vi derfor ikke telefon, da telefonoppringninger er mer “inngripende”. Håper på forståelse for dette.

Kan media kontakte styret i GV Norge? – Ja, selvsagt. Vi vil bidra så godt vi kan. Vi ønsker imidlertid ikke personeksponerte oppslag, men vil bidra som best vi kan overfor medier som ønsker å formidle noe om temaet ‘de kommunale begravelsene’. Vi ønsker å bidra om det kan skape større åpenhet rundt døden, gravferder og det å “se” hvert eneste menneske mens det lever.

Kan jeg regne med takk eller oppmerksomhet av noe slag? – Nei, dette får du verken lønn eller takk for.

Får jeg takk fra prest eller lokalsamfunn?– Nei. Forventer du takk og anerkjennelse, er du kanskje ikke rette person til å bli Gjertrudvenn. Dette er noe vi gjør helt i det stille. Vi søker aldri å eksponere egen person.