{"id":630,"date":"2014-10-29T15:02:19","date_gmt":"2014-10-29T15:02:19","guid":{"rendered":"http:\/\/gjertrudvennene.isay.no\/?p=630"},"modified":"2014-10-29T15:06:40","modified_gmt":"2014-10-29T15:06:40","slug":"den-siste-avskjeden","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/gjertrudvennene.isay.no\/?p=630","title":{"rendered":"Den siste avskjeden (aviskronikk)"},"content":{"rendered":"

\"DSC_0048\"<\/a>Da nettverket Gjertrudvennene<\/em> ble startet i 2012, var det tanken p\u00e5 det triste ved at noen mennesker forlater v\u00e5r verden alene, som stod sentralt. For slik vi ser det, finnes det knapt noe s\u00f8rgeligere enn tanken p\u00e5 at et menneske har levd et liv \u2013 kort eller langt, godt eller d\u00e5rlig \u2013, og s\u00e5 skal knapt noen vite at dette livet er ved veis ende og v\u00e6re med \u00e5 ta farvel.<\/p>\n

Id\u00e9en med Gjertrudvennene<\/em> er derfor hovedsaklig det \u00e5 bidra ved tilstedev\u00e6relse i kommunale gravferder; alts\u00e5 seremonier der det ikke finnes en p\u00e5r\u00f8rende som \u00f8nsker \u00e5 ta p\u00e5 seg arrangementet. I Oslo var det i fjor rundt 100 slike kommunale gravferder, mens det p\u00e5 landsbasis var ca. 150. Ofte kan nok en kommunal gravferd gi et signal om ogs\u00e5 et tidligere ensomt liv, men slett ikke alltid. \u00c5rsakene kan v\u00e6re mange.<\/p>\n

Vi Gjertrudvenner<\/em> opps\u00f8ker derfor disse seremoniene og deltar diskret. Vi sp\u00f8r aldri om livsl\u00f8p, etnisitet, religion eller andre forhold n\u00e5r vi stiller opp i en gravferd. Det er uvesentlig for oss. Vi \u00f8nsker bare \u00e5 v\u00e6re til stede som venner.<\/p>\n

Men selvsagt gj\u00f8r vi vi oss allikevel mange tanker om den avd\u00f8de n\u00e5r vi tar del i seremonien i ett av hovedstadens vakre kapeller. For et medmenneske har g\u00e5tt bort, og et lys er sluknet. Det er alltid en dramatisk begivenhet.<\/p>\n

Noen ganger er det slik at vi Gjertrudvenner <\/em>er helt alene i et ellers tomt kapell. \u00c5 v\u00e6re der for den som ingen har, er en ekstra sterk opplevelse. Andre ganger kan det v\u00e6re noen f\u00e5 som f\u00f8lger, kanskje naboer eller fjernere slektninger. Selvsagt er opplevelsen ekstra dramatisk n\u00e5r vi er alene om \u00e5 f\u00f8lge.<\/p>\n

Selv opplevde jeg ett av mitt livs aller sterkeste \u00f8yeblikk da jeg opps\u00f8kte Gamle kapell p\u00e5 Vestre gravlund i Oslo en h\u00f8stlig og gr\u00e5 regnv\u00e6rsdag for en tid siden. En middelaldrende dame, Eleni, skulle bisettes. Inne i det m\u00f8rke, vakre kapellet stod kisten med blomstene fra kommunen. Lysene var tent, og organisten spilte opp. Rammen var vakker, men du verden s\u00e5 trist \u00e5 erkjenne at jeg var den eneste som var kommet for \u00e5 f\u00f8lge; for \u00e5 si farvel til Eleni. Der og da f\u00f8ltes det ualminnelig viktig at jeg var der, s\u00e5 hadde hun i allefall \u00e9n hos seg denne avskjedsdagen. Kanskje har jeg aldri f\u00f8lt at jeg har v\u00e6rt med p\u00e5 noe viktigere.<\/p>