Fred S\u00f8ndby er Gjertrudvenn i Oslo og har delt dette minnet med oss:<\/p>\n
For 77 \u00e5r siden fikk foreldrene mine en liten datter som de ga navnet Turid Wenche. Hun d\u00f8de dessverre bare to \u00e5r gammel, og ble begravet p\u00e5 \u00d8stre gravlund 13. oktober 1942. Jeg ble f\u00f8dt i 1945, og fikk derfor aldri mulighet til \u00e5 m\u00f8te min s\u00f8ster. Dette var naturligvis et hardt slag for mine foreldre, og jeg fikk derfor aldri vite s\u00e5 mange detaljer rundt d\u00f8dsfallet, som hva hun d\u00f8de av, men vet bare at hun d\u00f8de p\u00e5 Ullev\u00e5l sykehus, visstnok av krupp.<\/p>\n
Jeg vet derfor lite om hvordan en barnebegravelse foregikk under krigen p\u00e5 1940 tallet. Men for noen \u00e5r siden fant jeg programarket fra begravelsen, som forteller at begravelsen fant sted 13. oktober 1942 p\u00e5 \u00d8stre gravlund. Dette arket inneholdt ogs\u00e5 to sanger, som jeg antar ble sunget i kapellet. Den ene av disse sangene har f\u00e5tt et veldig personlig preg, som jeg gjengir her:
\nStille,stille se hvor s\u00f8tt Lille Turid sover!
\nLyset frem av mulmet br\u00f8t, nu er smerten over.
\nTyss, det var som noget klang! Var det englers jubelsang?
\nStille mamma, stille nu, medens Turid sover? Frisk og glad hun svever nu,
\nhusk at Gud er over! Senk ditt blikk til allmakts fot, Herrens vei er alltid god.
\nStille pappa, se hvor s\u00f8tt Lille Turid sover!
\nHvad er liv og hvad er d\u00f8d? Evigheten vover.- T\u00e5ren Gud til lindring gav;
\nMen – den \u00e5pner ingen grav.
\nStille, stille, se hvor s\u00f8tt Lille Turid sover Han som gravens lenker br\u00f8t Evig
\ngjensyn lover.
\nTil sin Gud gikk Turid hen, Og vi m\u00f8tes skal igjen.<\/p>