{"id":819,"date":"2018-04-27T11:13:55","date_gmt":"2018-04-27T11:13:55","guid":{"rendered":"http:\/\/gjertrudvennene.isay.no\/?p=819"},"modified":"2018-04-30T20:13:02","modified_gmt":"2018-04-30T20:13:02","slug":"betyr-det-noe","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/gjertrudvennene.isay.no\/?p=819","title":{"rendered":"Betyr det noe?"},"content":{"rendered":"<p><img loading=\"lazy\" class=\"alignleft size-medium wp-image-658\" src=\"http:\/\/gjertrudvennene.isay.no\/files\/2015\/05\/Col.15ap-0741-169x300.jpg\" alt=\"\" width=\"169\" height=\"300\" srcset=\"http:\/\/gjertrudvennene.isay.no\/files\/2015\/05\/Col.15ap-0741-169x300.jpg 169w, http:\/\/gjertrudvennene.isay.no\/files\/2015\/05\/Col.15ap-0741-576x1024.jpg 576w, http:\/\/gjertrudvennene.isay.no\/files\/2015\/05\/Col.15ap-0741.jpg 1080w\" sizes=\"(max-width: 169px) 100vw, 169px\" \/>Jeg skulle i gravferd i g\u00e5r. Hadde tatt p\u00e5 meg penkl\u00e6r, satt p\u00e5 meg Gjertrudvennene-n\u00e5len og kjente det som en viktig dag. Et ukjent menneske skulle bisettes. Ellen het hun.<\/p>\n<p>Det var en slik dag da jeg hadde litt d\u00e5rlig tid, reiste til Oslo, kj\u00f8rte feil da jeg var like ved gravlunden, m\u00e5tte eviglangt i retning Holmenkollen f\u00f8r jeg fikk snudd, kom s\u00e5 ut p\u00e5 feil motorvei osv. Dermed kjente jeg frustrasjonen kom sigende, jeg var irritert p\u00e5 meg selv som kj\u00f8rte feil, og jeg bekymret meg for \u00e5 ikke komme tidsnok til Ellens avskjed. Ja var det egentlig noen hensikt i \u00e5 stresse seg frem? Og tenk om det viste seg \u00e5 v\u00e6re mange andre til stede? Var det da meningsfullt \u00e5 herje p\u00e5 gjennom oslotrafikken? Men hvorfor fortelle alt dette?<\/p>\n<p>Det har faktisk skjedd meg en gang f\u00f8r. Da skulle jeg i Salims gravferd. Den gang, i januar 2015, hadde sneen lavet ned p\u00e5 morgenen, det var k\u00f8 p\u00e5 motorveien mot Oslo, snekaos i sm\u00e5gatene, og ikke parkeringsplass \u00e5 oppdrive. Jeg husker jeg tenkte: \u00abNei, dette g\u00e5r ikke. Dette blir for dumt. Skal jeg bare snu?\u00bb Men jeg kj\u00f8rte p\u00e5, fikk tilslutt satt bilen fra meg \u2013 om enn neppe i tr\u00e5d med parkeringsvedtektene \u2013 og halset frem til gravlunden, der det kun skulle v\u00e6re selve begravelsen. I samme \u00f8yeblikk s\u00e5 jeg byr\u00e5ets bil kj\u00f8re frem, og jeg rakk frem akkurat i tide \u2013 p\u00e5 minuttet. Det f\u00f8ltes spesielt.<\/p>\n<p>Fredag skjedde det samme. Jeg rakk frem noen minutter f\u00f8r seremonien skulle begynne, s\u00e5 min rundtur i sm\u00e5gatene p\u00e5 byens vestkant endte godt. Solen skinte over gravlunden, og fuglene kvitret, ja s\u00e5 vakkert var det da seremonien skulle begynne, at det faktisk ble snakket om at d\u00f8ren kunne st\u00e5 \u00e5pen, s\u00e5 solstreif og fuglekvitter kunne bli en del av avskjeden med Ellen. Det var en uvant og vakker tanke.<\/p><script type=\"text\/javascript\"><!--\r\ngoogle_ad_client = \"ca-pub-6441968085281526\";\r\n\/* Annonser p\u00e5 gamle blogger liten *\/\r\ngoogle_ad_slot = \"5387826424\";\r\ngoogle_ad_width = 468;\r\ngoogle_ad_height = 60;\r\n\/\/-->\r\n<\/script>\r\n<script type=\"text\/javascript\"\r\nsrc=\"http:\/\/pagead2.googlesyndication.com\/pagead\/show_ads.js\">\r\n<\/script>\n<p>Vinterdagen for et par \u00e5r siden var det ikke like stemningsfullt. Den gang stod jeg i sn\u00f8f\u00f8yk og sur vind ved en grav p\u00e5 Gamlebyen gravlund og tok et siste farvel med en ukjent mann, Salim.\u00a0 Det var ingen som forrettet, og jeg f\u00f8lte meg feig som ikke selv kunne sagt noen f\u00e5 ord. Men jeg var i alle fall sv\u00e6rt glad jeg rakk frem \u2013 og at jeg var der. Jeg hadde heldigvis ikke snudde p\u00e5 motorveien.<\/p>\n<p>Selv om kontrasten mellom den sommerlige avskjeden med Ellen og vinterdagen med Salim var enorm, s\u00e5 har de begge noe felles. Noe leit. For verken i Salims eller Ellens gravferder kom det slektninger, venner eller naboer.\u00a0 Da Salims kiste ble senket ned, var det bare to gravere og jeg der. Er liv til ende \u2013 og ingen til stede. Men jeg deltok med \u00e5 f\u00e5 kisten p\u00e5 plass, og det kjentes meningsfullt. Ti minutter, s\u00e5 var det hele over. Et liv til ende.<\/p>\n<p>Fredag satte jeg meg som alltid p\u00e5 nest bakerste rad, for vi Gjertrudvenner vil alltid bare v\u00e6re helt diskret til stede, men Signe-prest ba meg sette meg frem. S\u00e5 fikk jeg h\u00f8re prestens gode tale om livet til Ellen og \u00f8nsket jeg hadde visst om henne og kjent henne i levende live. Seremonien var utmerket og respektfull fra prestens og byr\u00e5et J\u00f8lstads side, det var b\u00e5rebukett fra Gravferdsetaten, orgelspill og salmesang. Joda, jeg sang som best jeg kunne \u2013 sammen med J\u00f8lstads representant, som ogs\u00e5 satt seg inn i kapellet sammen med meg og bidro stort med sin flotte sangstemme.<\/p>\n<p>Det finnes visst enkelte som mener at det er uviktig at det er noen til stede, noe jeg selv finner helt uforst\u00e5elig, men selv opplevde jeg det som en veldig viktig hendelse i livet mitt at jeg fikk lov \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 ta avskjed med disse to medmenneskene. Og tenk at det var akkurat jeg som fikk v\u00e6re der i avskjedens stund, for de m\u00e5 ha kjent mange og opplevd mye gjennom livet. Det kjennes sterkt.<\/p>\n<p>S\u00e5 gjett om jeg er glad for at jeg rakk frem! Hvor lett hadde det ikke v\u00e6rt \u00e5 valgt et annet gj\u00f8rem\u00e5l disse dagene \u2013 eller ikke rukket frem i tide?<\/p>\n<p>Det \u00e5 f\u00e5 ta del i denne siste dagen av menneskers liv, er noe jeg kjenner utrolig stor ydmykhet overfor. \u00a0Jeg kjente ikke Salim og Ellen, men jeg f\u00f8lte allikevel jeg var der som en venn; Gjertrudvenn, men ogs\u00e5 som en representant for samfunnet. For selvsagt skal det v\u00e6re noen til stede i en gravferd \u2013 noen som kan lytte til forretterens ord \u2013 noen som tar del i den endelige avskjedsdagen \u2013 noen som kan minnes det enkelte menneske.<\/p>\n<p>Utenfor kapellet hastet folk forbi til trikken.\u00a0 De skulle rekke det ene og det andre i sine viktige og travle liv. De visste ikke at Ellens liv var over.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Lars Hoel<\/p>\n<p>Sekret\u00e6r i Gjertrudvennene<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Jeg skulle i gravferd i g\u00e5r. Hadde tatt p\u00e5 meg penkl\u00e6r, satt p\u00e5 meg Gjertrudvennene-n\u00e5len og kjente det som en viktig dag. Et ukjent menneske skulle bisettes. Ellen het hun. Det var en slik dag da jeg hadde litt d\u00e5rlig tid, reiste til Oslo, kj\u00f8rte feil da jeg var like ved gravlunden, m\u00e5tte eviglangt i [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1880,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[741],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/gjertrudvennene.isay.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/819"}],"collection":[{"href":"http:\/\/gjertrudvennene.isay.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/gjertrudvennene.isay.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/gjertrudvennene.isay.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1880"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/gjertrudvennene.isay.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=819"}],"version-history":[{"count":2,"href":"http:\/\/gjertrudvennene.isay.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/819\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":821,"href":"http:\/\/gjertrudvennene.isay.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/819\/revisions\/821"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/gjertrudvennene.isay.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=819"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/gjertrudvennene.isay.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=819"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/gjertrudvennene.isay.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=819"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}