«Alt begynner et sted!» Sitatet er hentet fra TV-programmet «Datoen» som viser hvordan livet har blitt for tre forskjellige personer som ble født på samme dato i samme år. Når et liv begynner, er det ingen gitt å si hva som skjer med dette mennesket videre i livet. Noen gjør karriere, får leve et godt og spennende liv, og får et flott ettermæle. Andre snubler allerede i starten, har dårlige omsorgspersoner og havner i dårlige miljøer. Og en dag er livet slutt. Ikke mange, om enn noen i det hele tatt, følger mange av disse personene de siste timene i livet. I gravferden kommer det kanskje bare noen ganske få, og i noen tilfeller ingen uten presten, organisten og folkene fra begravelsesbyrået.
Lenge før jeg visste at Gjertrudvennene finnes, har tanken slått meg at noen burde ha som en frivillig tjeneste å følge disse våre kjære medmennesker i gravferdene, og være til stede der nettopp for dem. En dag for ca. et år siden gikk jeg i en slik gravferd. Jeg kjente ikke avdøde, som var en dame, og som jeg så i dødsannonsen var like gammel som jeg. Det stod heller ikke noen navn på pårørende under – bare «Venner.» Jeg gikk til kapellet, og fikk se at det var to andre personer utenom meg som fulgte. Presten fortalte om et liv preget av sykdom og ensomhet, men også at hun hadde hatt en god barndom og ungdom før problemene gjorde livet vanskelig.
Noen sier at det ikke betyr noe for den som er død at ingen kommer i gravferden. Avdøde får jo aldri vite det. Vel – hvor sikre kan vi egentlig være på det? Hva vet vel vi om hva som skjer etter døden? Og uansett – alle mennesker har en egenverdi. «Ærefrykt for livet» – var Albert Schweitzers livsmotto. Og denne ærefrykten vil naturlig også føre til respekt for hvert enkelt individ, uansett sosial stand, nasjonalitet eller hudfarge. I Bibelen står blant annet dette: «Ingen lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.» Derfor er det en verdifull tjeneste vi som Gjertrudvenner får anledning til å ta del i.
Jeg har nå vært med i denne tjenesten i snart tre måneder og fulgt ti personer til deres siste hvilested. Jeg ser på dette som en fin mulighet til å vise medmennesker respekt og ære på deres siste ferd her på jorden.
Til slutt minner jeg om dette verset som vi kjenner så godt fra Bjørnstjerne Bjørnsons bok «En glad gutt:
«Elsk din neste, du kristensjel, ligger han enn i støvet. Alt som lever er underlagt kjærlighetens gjenskapermakt. –Bliver den bare prøvet!
Fred Søndby