Vi Gjertrudvenner har nok en spesielt sterk opplevelse av at det å være alene i døden, ja det er noe spesielt opprivende. Det er mye trist og mange utfordringer i verden, men Gjertrudvennene har valgt å konsentrere seg om dette problemet.
Et liv er levd. Livet fører oss i ulike retninger. Skjebnen styrer. Man tar valg. Helse og tilfeldigheter kan være med å avgjøre hvor livet bærer. For noen tar livet en feil retning. Man ender kanskje opp uten nettverk og uten venner. For andre kan det være et valg man har tatt. En person kan ha isolert seg og dermed mistet kontakten med sine kjente.
I andre tilfeller kan man ha flyttet til en annen del av landet og dermed mistet de kjente man hadde. Eller kanskje har en utlending bosatt seg i Norge på eldre dager, og da kjenner man kanskje ikke så mange. Får man et riktig langt liv, kan det skje at en mister dem som en hadde kjær. Folk faller fra. Til slutt er man kanskje alene igjen.
Det er mange grunner til at et menneske ikke har noen når man kommer til livets siste holdeplass. Årsakene kan være sammensatte og kompliserte.
Det enkelte menneskes liv har garantert inneholdt både sorger og gleder. Når avskjedsdagen kommer, synes vi det er viktig at den avdøde ikke skal ta den reisen alene. Vi vil bidra til at avdøde får en verdig avskjed; at vedkommende blir sett og tatt farvel med. For det er knapt mulig å tenke seg noe tristere enn at ingen en gang skal vite om at man bisettes og har forlatt denne verden.
Vi Gjertrudvenner vil uansett være venner for dem alle. Vi måler ikke den enkelte. Vi bryr oss ikke om vedkommendes stand, religion eller rase. Når den siste dagen kommer for et medmenneske, kan vi være venner for den avdøde.
For vi er venner; Gjertrudvenner.