En av våre nyeste Gjertrudvenner i Oslo var nylig i kommunal gravferd. Det var en trist opplevelse, selvsagt, men så skjedde det noe hyggelig da vår Gjertrudvenn var på vei ut av kapellet. En hyggelig mann kom bort til vår venn.
Vi Gjertrudvenner legger ikke opp til å komme i snakk med eventuelle andre som også er til stede. Vi er der for den avdøde; ikke for andre følgere, prest eller byrå. Og noen takk forventer vi ikke. Vår lønn er bare gleden ved å ha vært der for den avdøde.
Men denne septemberdagen kom Christopher bort til vår Gjertrudvenn, og det ble en hyggelig prat. Vi fikk en hilsen fra Christopher, som kjente avdøde. På sin egen Facebook-side skrev han samme dag disse hyggelige ordene:
«Var i bisettelse i dag. Hadde gleden av å hilse på Britt fra Gjertrudvennene, et nettverk av medmennesker som stiller opp for dem som dør uten å ha venner og pårørende til å følge – eller pårørende som ikke ønsker å ta på seg ansvaret for gravferden. Ikke så ulikt På vegne av venner- boka til Kristopher Schau.
Jeg la merke til Britt under bisettelsen, hvordan hun satt noen rader bak oss andre. Etter bisettelsen huket jeg tak i og hilste på hu, og spurte hvorfor hun valgte å stille og hvordan opplevelsen var. Britt fortalte at det var hennes første kommunale begravelse. Hun ble rørt av det presten fortalte om avdøde, og fortalte at hu nå følte hun kjente avdøde. Om bare bittelitt. Britt stod der med tårer i øyene. Jeg takket Britt for at hun stilte opp, tross oppmøte fra vi som kjente avdøde, og ga uttrykk for at Gjertrudvennene er en fin ting. Britt tok meg i hånda to ganger før hun dro videre, og takket for at jeg tok meg bryet med å komme bort og snakke med henne. Hyggelig dame, og jævla kult gjort av hu. Takk Britt«